torsdag 31. desember 2009

Jeg ser 2010 komme, yeah!

11 Steps; hvordan griper vi an saken?
Bloggen min omtaler et annet sted forslag om 11 "steps" for å lage et MYE bedre og forutsigbart trafikkmiljø rundt byer; dvs. Trafikklogistikk.
I tida fremover vil jeg her på bloggen fortelle om hva jeg tenker og om jeg får muligheten til å utvikle konseptet Trafikklogistikk.
NYHET!: Jeg har i alle fall en knall-nyhet nå på årets siste dag; jeg er invitert til å fortelle om Trafikklogistikk på en internasjonal konferanse i 2010, mer om dette på bloggen når det lir på.
Først repetisjon av 11 steps (jeg fortsetter inntil videre å kalle det STEPS, finner kanskje et godt norsk ord, har du forslag?):

Step 1: Vurdere alle transportformer samlet
Step 2: Gruppere trafikantene
Step 3: Betemme seg hvor kontrollpunktene rundt byen skal ligge
Step 4: Prioritering av trafikantgruppene i rushtider
Step 5: Etablere innfartsparkeringer
Step 6: Bestille/anskaffe kollektivtransportmateriell
Step 7: Sette inn sensorer i veibanen og på P-plasser
Step 8: Legge inn alle data i styringssystemet for TL
Step 9: Utvikle elektronisk brikke for å ha i bilen
Step 10: FRIE passeringer; bestem omfanget av dette
Step 11: Verktøy for å beregne optimal kjørerute

Neste gang vil jeg skrive om hva jeg tenker om utviklingen. HA ET GODT NYTT ÅR!

mandag 28. desember 2009

det er lov å være optimistisk foran 2010:

-"Moderne og fremtidsrettede mennesker sier ja til Trafikklogistikk !"

enig?

søndag 20. desember 2009

Samme vei til evig tid?

Dikteren Trond Hellemo skriver i ”Utanfor allfarvei”:

”Det galne mennesket!”
seier du kanskje,
om ein eller annan
trør ut av allfarvegen
og går sin eigen,
åleine -,

Men –
enn om det var
nyvegen
han staka ut?

Jeg har trådd ut av allfarvegen og introdusert Trafikklogistikk (TL) i norsk byplan og samferdsel, og vil gjerne utfordre lokale og sentrale myndigheter. En dyp faglig forklaring på hva TL er, vil ikke være mulig i et lite innlegg, men kort fortalt gjelder TL å prioritere trafikantgrupper mot hverandre, slik at nyttetrafikken får dominere veien i rushtidene, mens matpakkependlere da må bruke buss og tog. Dette gir forutsigbarhet, og således svært viktig for industri og handel som årlig taper millioner kroner på at godset deres stamper i bilkø, og viktig for miljø og ressursbruk. Ved Trafikklogistikk får ingen anledning til å betale seg frem i køen mens andre ikke har råd.
For meg og andre som har besøkt store byer i utlandet eller lest om hvordan tilstandene kan bli dersom myndighetene gir etter for ønske om ensidig tilrettelegging for bilbruk, er dette alvorlig, og vi ber på våre knær om å få debatt, ikke minst når vi ser hva miljøkrisen kan føre til.
At trafikkdiskusjon må føres dypere enn som en kamp om å få holde i eget bilratt er dessverre ikke opplagt for alle, mye av pressen synes også fornøyd med spredte oppslag om tog er i rute. Trafikk er i dag av like stor betydning som mange av de store spørsmålene innen kultur, krig, fred og sykdom.

Knut Bøe

mandag 14. desember 2009

SKARPERE LUT MÅ TIL . . . . .

PRIORITERING av nyttetrafikk. OPTIMAL kjørerute.
Prioritering. Optimal.
To positivt ladede ord.

Bloggen min her har en 11-punkts "oppskrift" på hvordan forutsigbare trafikkforhold i rushtiden kan oppnås.
Jeg har fått positive reaksjoner, andre mener dette er for strengt mot matpakkekjørere.

Om du mener det er på høy tid å forbedre trafikkforholdene i bynære strøk, ikke nøl med å send meg en kommentar (e-post: knut@trafikklogistikk.com)

..eller vil du bare sitte der, se på, mene mye og gjøre lite,  ..."med bogen i fanget" som dikteren Trond Hellemo uttrykker det. Nei, du er ikke slik! Skyt pila i dag!

tirsdag 8. desember 2009

TrafikkLogistikkens 11 nøkkelpunkter (STEPS):

-sikre forutsigbarhet, lave kostnader og fri flyt for prioritert trafikk = nyttetrafikk

-bedrifts- og samfunnsøkonomisk OG privat nytte

Vil du være med å utvikle en fremtidsrettet måte å regulere trafikken inn mot byer i rushtiden? 

TrafikkLogistikk A - Å : STEP 1


Samlet vurdering av kapasitet

TrafikkLogistikk betrakter kapasiteten av alle "modes" inn mot byen samlet  (slik som produksjonslinjene i en fabrikk) dvs. skinner for tog, T-bane og trikk i den grad alt dette er relevant, bussfelt, kjørebaner for biler, båt/ ferge.

TrafikkLogistikk A - Å : STEP 2


Gruppere trafikantene
Ett av flere gode poeng ved TL er å PRIORITERE trafikantgrupper i forhold til hverandre i den tidsperioden det er snakk om, f.eks. rushtidsperioder.
Finn ut hvilke relevante grupper som belegger kapasitet inn mot din by; f.eks. busser, godsdistribusjonsbiler, langtransport gods, service- og vedlikeholdskjøretøy, matpakkekjørere/ pendlere til jobb, og volumet av hver av disse gruppene i aktuelle tidsperioder.

TrafikkLogistikk A - Å : STEP 3


En ring av kontrollstasjoner

Ett av hovedpoengene ved TL er å fjerne trafikk-kø, for å gi fri flyt til gjenværende trafikk.
Byens myndigheter vil etablere kontrollposter på innfartsårene, som en ring av kontroller rundt et byområde som myndighetene mener bør sikres spesielt mot kø, kork og kaos.  Kontrollstasjoner kommuniserer elektronisk med kjøretøy. Kamera  fanger opp ulovlig kjøring. 

TrafikkLogistikk A - Å : STEP 4


PRIORITERING
Myndighetene beslutter  - på bakgrunn av tidligere kartlagte trafikantgrupper og deres volum-  hvilke grupper som skal få fortrinn /bli prioritert til å bruke tilgjengelig kapasitet i den tidsperioden hvor kapasitet er mindre enn etterspørsel. F.eks. NYTTEtrafikk prioriteres, og matpakkekjørere blir henvist til kollektive transportmidler.

TrafikkLogistikk A - Å : STEP 5


Etabler nødvendig antall innfarts-parkeringer
ved buss- og baneknutepunkter
(Park 'n ride)

TrafikkLogistikk A - Å : STEP 6


Anskaff kollektiv-transportmateriell (tog, busser, T-banevogner, etc) i stort nok antall til å ta trafikkøkning etter at TL er iverksatt (når NYTTEtrafikken blir prioritert)

TrafikkLogistikk A - Å : STEP 7


Etabler sensorer i veibanen på flere steder hvor tett trafikk kan oppstå, OG på P-plasser (innfartsparkeringer) for å kontinuerlig måle kapasitetsutnyttelsesgraden.

TrafikkLogistikk A - Å : STEP 8


Legg inn all relevant data i styringssystemet for TL; f.eks. tog- og bussruter, hvordan tog og buss ligger an i forhold til rutene, pris for kollektive transportmidler, P-plasser, bilbruk. Kø- og tilgang til P-plasser målt av sensorene.

TrafikkLogistikk A - Å: STEP 9


Elektronisk brikke i bilen.
Matpakkekjørere er (i vårt eksempel) i rushtiden henvist til kollektive transportmidler. 
Alle kjøretøy er utstyrt med brikke for å kommunisere med kontrollstasjonene, om lovligheten eller ikke av å bruke veien i bestemte tidsintervaller.

TrafikkLogistikk A - Å : STEP 10


Et knippe "FRIE PASSERINGER" forbi kontroll- stasjonen:
F.eks.: Nyttetrafikk er prioritert til å bruke all veikapasitet i rushtidsperiodene, og matpakke-kjørere er henvist til buss og bane. Da:
et knippe, f.eks. 30 stk. pr år, FRIE PASSERINGER er programmert inn i den elektroniske brikken, passeringer tilgjengelig i rushtiden "i påkomne tilfelle" (jobben krever deg med bil, legebesøk, mv)

TrafikkLogistikk A - Å : STEP 11


Optimal kjørerute
En stor side ved TrafikkLogistikk er muligheten for trafikanter å finne sin optimale kjørerute på vei inn mot bysentrum. Allerede hjemmefra om morgenen, -eller et stykke på vei inn mot jobb; tast nummeret til TL styringssystem eller send en sms; optimal rute mht total reisetid eller total kostnad kommer i displayet på mobilen
Alle data; kostnader ved P-plasser, tog/buss-pris, bilutgift, og på den annen side tidsforbruk, overganger mellom transportmidler, mv er programmert kontinuerlig, -og vil gi deg som trafikant det ideelle verktøy for å beslutte hva du skal gjøre.

fredag 4. desember 2009

onsdag 2. desember 2009

aktuelle artikler 2.12.09

Aftenposten 1.12.09:  prof.Arne Johan Vetlesen" Stø kurs mot kollaps". Sterkt debattinnlegg om den marerittlignende miljøsituasjonen verden befinne seg i. Forslag fra Vetlesen til tiltak.

Aftenpostens siste "Innsikt" fokuserer i flere artikler på miljø. Vedlegg til Innsikt er magasin fra Belona med 101 gode tiltak for å skape bedre miljø.

tirsdag 1. desember 2009

Ansvarlig for å sementere utviklingen

Noen bekjente av meg (Signe S. og Kristian H.) jobber med et prosjekt for å finne historien om alle som var og er med på å sementere utviklingen, om alle som vil at livet skal fortsette akkurat slik det har vært, med samme vekst og utvikling i biltrafikken. Mange saker viser Signe og Kristian og oss andre dessverre at politikere ikke alltid har dyp innsikt i hva de steller med. Men polikere beslutter, hovedannsvaret  for sementerering ligger der. Praksis de siste tiår forteller om liten forskjell på såkalte borgerlig side og såkalt sosialistisk side inne  transport/ trafikk/ samferdsel i Norge.
Men mange, mange andre er med å sementere utviklingen, som da blir motkrefter til forandring/ forbedring; pressen/aviser/Tv som er avhengig av bilstoff (annonser, biltester) som en viktig del av inntektene.De er slett ingen vaktbikkje, selv om det hevdes.
Andre typiske bremseklosser er etatsledere, forskningsinstitutter/ forskningsråd, som alle må ha hørt om miljøkrise og ulemper ved stor biltrafikk, ikke minst at nyttetrafikken hindres. Enkelte representanter for disse institusjonene har fortalt at det ikke ligger til deres jobb å mene noe, de skal "bare" utføre oppdrag slik som politikere og departement instruerer dem om.
Jeg gleder meg til å få mer om rapporten fra Signe S. og Kristian H..

fredag 27. november 2009

Smittet av miljøsvin?

Om miljøsaken var like høyt prioritert som svineinfluensaen, ville verden blitt et mye bedre sted. Når den store miljøkonferansen i København med president Obama til stede i noen høytidsstemte adventsdager skal prege nyhetene, er det lov å skru opp forventningene. ”Alle” har nemlig vært på Svalbard eller Grønland for å se isen smelte, og land overgår hverandre med friske mål for å redusere CO2-utslipp tretti- førti år frem i tiden, reduksjoner i eget land og ikke minst hva de kan spare ved å kjøpe CO2-kvoter av andre.

Vi som er gamle i dag kan bare spekulere i om våre barn og barnebarn får oppleve et miljøhelvete eller ikke. Det vi vet er at i tiden som er gått siden en grønn bølge feide over noen av oss på syttitallet, har det ikke skjedd radikale forandringer om miljøsatsing selv om Rio-konferanser, Agenda 21 og Miljøfokuserte Fredspriser er arrangert og fokusert på.

Det sies at store penger er inne i langsiktig forskning, og milliardbeløp skal betales til noen der ute for at regnskoger skal få utvikle seg. Som forbruker derimot merker vi null og niks til miljøfokus; biltrafikk og strømforbruk øker, vi viser handlekraft i butikklivet, og vi flyr til konferanser, ferie og underholdning verden over som aldri før.

Vi omgis kort og godt av miljøsvin daglig, og er selv sannsynligvis smittet, mange immune mot forandring. Vaksinen, medisinen som kunne bidra til endret utvikling er imidlertid utviklet, men holdes godt innelåst. Ett sett nøkler er i København.