søndag 31. januar 2010

Step by Step to a new city life

Trafikklogistikk (TrafficLogistics) is the answer to the questions by city planners, warehouse distributors, service providors, traffic managers and enviroment friendly part of the people. A 11 Step development is suggested on this blog. Please contact me Knut (knut@trafikklogistikk.com),- if you are looking for cooperation on a solution for the city traffic future.

tirsdag 26. januar 2010

Norwegian looking for partners for Traffic Logistics development

11 Steps towards "TrafficLogistics", the concept for improved city traffic and city life 
I am a Norwegian planner looking for private persons, consultants, university research, or local authority,- willing to cooperate in the development of TrafficLogistics (Trafikklogistikk in Norwegian). I have so far set up 11 steps on the way towards TL = improved traffic and reliable flow. I will be presenting a paper on TL at some European conference later in 2010.

City traffic management for the near and distant future

Trafikklogistikk = Traffic Logistics =new traffic mangament concept
(My blog will in a short while be sorted into Traffic and Books, with labels of city development, traffic etc)
The concept of Traffic Logistics ("Trafikklogistikk" in Norwegian) takes advantage of both logistics and traffic knowledge. The main element of TL is to give priority to buses, service vehicles, parcel distribution,etc during the rush hours; all road capacity is in these time periods left open to certain traffic categories decided by the local authorities. "Ordinary" private commuters will be guided to public transport in these time periods. No economic sanctions, toll payments and so on. Smooth reliable flow of traffic will be some of the positive results of TL. 

onsdag 20. januar 2010

Trafikklogistikk = Traffic Logistics

"Traffic Logistics: The taming of the traffic monster"
se også: http://etcproceedings.org/paper/traffic-logistics-the-taming-of-the-traffic-monster

Jeg holdt foredrag på European Transport Conference 2000, i Cambridge England. 2010-utgaven av Trafikklogistikk er nok bedre, men utgangspunktet mitt var tanker for mange, mange år siden....  .

mandag 18. januar 2010

Svaret blåser i vinden

Globale utfordringer fattige - rik. Verden opplever miljøkrise. Byene vokser, sentralisering.Handel og industri har økte kostnader fordi varer og gods stamper i bilkøer. Forurensingen ligger som lokk over byer.


”Bilbruken må reduseres!”
Sa du omlegging og forbedring, minister og politiker? Men sa du når?

søndag 17. januar 2010

Developing future city traffic regulation system together?

The future is Traffic Logistics. Yes, we can change the traffic!

11 traffic steps towards a brighter city

improvements all over: for trade and industry, less pollution, cost savings, etc etc. Please contact: knut@trafikklogistikk.com 

lørdag 16. januar 2010

Utviklingen av Trafikklogistikk

Step 11
Beregningsverktøy for å finne optimal kjørerute utvikles. Optimal kjørerute mh til tid og kostnad er den andre (2.) viktige delen (den første (1.) er prioritering av trafikantgrupper) av Trafikklogistikk, ikke absolutt nødvendig å utvikle men definitivt en service som brukergrupper vil sette pris på. Finnes dette verktøyet, kan bruker ringe til Trafikklogistikk og i løpet av et sekund eller to få beregnet sin optimal rute mot målet.

Utviklingen av Trafikklogistikk

Step 10
Omfanget av FRIE passeringer bestemmes. Trafikklogistikksystemet utstyrer trafikantgrupper som er nedprioritert i rushtidene med et antall FRIE passeringer (f.eks. 30 pr år), slik at om noe oppstår (lege, krav om bil på jobb mv) så har man likevel en fleksibel mulighet til å kjøre helt inn til bysentrum. Frie passeringer er med å gjøre Trafikklogistikksystemet tøyelig og brukervennlig.

Utviklingen av Trafikklogistikk

Step 9
Utvikle elektronisk brikke for å ha i bilen foregår i dette Step. Elektronisk brikke med data kommuniserer med kontrollstasjonen, forteller bl.a. om kjøretøyet er prioritert i det aktuelle tidsrommet.

Utviklingen av Trafikklogistikk

Step 8
Alle data til styringssystemet for Trafikklogistikk knyttes til sentralen. Registeret av data er lengre enn å kunne gjengi alt her på bloggen; gjelder data om innfartsparkeringer priser og belegg til enhver tid, rutetabelelr og avganger av kollektive transportmidler, registreringer av køer på veiene, mv. 

fredag 15. januar 2010

Utviklingen av Trafikklogistikk

Step 7
Bygge inn sensorer i veibanen og på P-plasser. Hensikt: all trafikk registreres, og data brukes til å informere om kapasitet og  til beregninger av kjøretider og kostnader (se Step 11).

Utviklingen av Trafikklogistikk

Step 6
Kollektivtransportmateriell og evnt. økt kapasitet bane bestilles/ anskaffes. In-put for beslutninger er volum av trafikantgrupper som allerede er kartlagt.

Utviklingen av Trafikklogistikk

Step 5
Innfartsparkering planlegges og bygges, dimensjoneres  i forhold til volumer og prioriteringer som er foretatt i tidligere Steps. Plasseringer "klin " opp til buss og bane.

tirsdag 12. januar 2010

Utviklingen av Trafikklogistikk

Step 4
Prioritering av trafikantgrupper i overbelastede perioder av døgnet, sannsynligvis en politisk beslutning (lokalt). Vi har kartlagt alle trafikantgrupper (nærdistribusjon varebiler, servicekjøretøy, langdistanse godsbiler, byggevarer, sand og grus, busser, matpakkependlere, mv) og volumene av disse. Poenget er nå å tilpasse etterspørselen til tilbudet = tilgjengelig kapasitet, slik at køer forsvinner. Forslag: fjern matpakkebilister fra veien i rushtiden, overlat all kapasitet til nyttekjøretøy. Matpakkependlere henvises til buss, tog, båt,mv. 

Utviklingen av Trafikklogistikk

Step 3
Kontrollpunkter etableres for å hindre at ikke-prioritert trafikk kjører inn i byen. Kontrollpunktenes plassering bidrar til å fange opp trafikk, dvs. punktene må ikke ligge for langt fra sentrum. På den annen side; ikke for langt inn slik at bolig/kontor- miljøet forsures av trafikk. Praktiske forhold som mulighet til innfartsparkering og avgreiningspunkter i veinettet er viktige forhold som bestemmer kontrollpunktplasseringen.

mandag 11. januar 2010

en annen av MANGE fordeler:

JUBEL hos nyttetrafikken, service og handel !
Varer og gods fra eller til butikker og fabrikker slik det er nå tilbringer mange, mange fordyrende timer i trafikk-køer.
Trafikklogistikk fjerner kø i rushtiden, gir nyttetrafikk fri flyt, - og da med millioner kroner spart!

en av MANGE fordeler:

Gift-lokket over byer reduseres
I disse kalde vinterdagene meldes det om sterkt forurenset luft over byer; kulda lager et lokk av usunn luft; biltrafikkens giftige utslipp er største bidragsyter til denne helsefarlige bylufta.
Trafikklogistikk reduserer risiko for luftforurensing

onsdag 6. januar 2010

Utviklingen av Trafikklogistikk

Step 2
Her skal trafikantene grupperes med tanke på å foreta en prioritering i en senere fase av Trafikklogistikk-utviklingen. Det kan være nødvendig å telle /registrere kjøretøy og brukere av tog, buss, båt og eventuelt andre transportmidler som er aktuelle i den transportkorridoren. Hvor mange kjøretøy/biler av hver kategori som man inndeler trafikken i?; varedistribusjon, langtransport, busser, servicebiler, matpakkependlere, bygg- og anleggsbiler, etc etc, foreta en inndeling som er relevant, og finn ut volumene av hver gruppe.

Vern om Friheten

Ronald Fangen tok et oppgjør med misbruk av begrepet Frihet, sa Frihet er tidens tredje yndlingsslagord og besvergelsesformular (tillegg til demokrati og humanisme). Moderne mennesker taler om frihet, sa Fangen, men mener friheter, rettigheter. ”Noe av det mest tragiske i vår stilling i dag kommer av at menneskene ikke forstår at frihet i første og avgjørende instans er en moralsk kvalitet, og ikke ytre rettigheter, og at disse ytre rettigheter, friheter, uvilkårlig forsvinner hvor ikke den kvalitet som frihet eksisterer. Dette at friheten er en slags evigvarende rettighet - noe som menneskene har krav på hvordan hvordan de så er og oppfører seg, - det er sivilisasjonens og fremskrittsoptimismens mest sjebnesvangre villfarelse. Frihet er et hellig ord og betegner det høyeste av alle goder, en så vanskelig kvalitet at det menneske som begynner å forstå hva det dreier seg om også vet at han aldri helt kan oppnå den i denne verden. Og så har man forflatet det til å gjelde usle friheter hvis virkninger nettopp er å binde menensket, i vaner og laster, i fordommer og treghet og likegyldighet, frihet til uhindret å hevde sin egoisme, nydelsessyke og fordervelse, frihet til synd”.

Så langt Ronald Fangen. Ja, folk flest tenker enkelt, på friheter/regler, men det rekker langt her (sier jeg), at frihet i vid forstand er det å være fri, ikke bli påtvunget noe. Begrepet brukes derfor med forskjellig innhold i dagliglivet, i moralfilosofisk og politisk debatt.

Ytringsfrihet, religionsfrihet, frihet fra nød og frihet fra frykt omtales som «de fire friheter».

Vi snakker om frihet til å gjøre noe, men også frihet fra å måtte gjøre noe. Slaveri eller at enkeltmennesket fengsles er tydelige frihetsberøvelse. Samfunn har regler og lover som i praksis begrenser det enkelte menneskets frie utfoldelse, innenfor f.eks: Overgrep mot minoritetsgrupper, verneplikt, overvåking, offentliggjøring av personopplysninger, alkohol- og tobakkrestriksjoner, kjæledyrimport, fyrverkeri, salg av pornografi, ferdsel i utmark, bygge og bo.

Trafikklogistikk er et bidraget til å verne om friheten, i tilleggg til å gi oss andre kvaliteter. TL hindrer at folk blir påtvunget støy og kaos, barrierer, forbruk av rekreasjonsområder til veiformål, mv. ”Ideologien” massebilisme er frihetsrøver som tvinger oss inn i et fastlåst forbruks- og levemønster.

fredag 1. januar 2010

Utviklingen av Trafikklogistikk

Step 1
Første skritt er kanskje ett av de vanskligste av alle 11. Her gjelder det å tromme sammen representanter for de aktuelle transoprtformene for den transportkorridoren det gjelder, og sammen bli enige om å gjennomføre felles analyse. Høres kanskje ikke så vrient ut, men jeg kan ikke se noe sksempel på at en stor tverrfaglig analyse er gjort på tross av at andre før meg har snakket om en total vurdering. Norges store transportplan er som mange vet Nasjonal Transportplan (NTP). I tiden før NTP leverte hver etat sin plan; Jernbaneplan, Veiplan, etc,  NTP ble opprettet for å se ting i sammenheng, altså den beste intensjon. NTP omtaler også transportkorridorer, og beskriver f.eks. antall reisende gjennom transportkorridoren. En bra begynnelse med tanke på Trafikklogistikk, etatene er samlet.  Det som mangler i dagens regime er dyptgående fellesvurderinger /analyse (jeg har aldri vært til stede i et tverretatlig møte, så jeg bygger det jeg sier på resultatet av hva møtene viser, dvs. NTP-dokumentene), hvor det tydeliggjøres at samfunnets oppgave er å utnytte kapasitet i bane, buss, vei, sjø-modulene sammen til beste for samfunnets felles ressursallokering, ldvs.legge fra seg etetashattene og eventuelle politiske særinteresser der slike måtte komme inn i dagens prosess. Hva er kapasiten i den korridoren vi snakker om , totalt? må da være ett av hovedspørsmålene.